Få tilsendt nyheter
Kontakt oss
Påmelding

Ålgård kirkekors jubileumstur til Roma

Skrevet av: Ellen Rosenløw Uhl, publisert 07.09.2014

Hørt om Ålgård kirkekor? Noen av dem som leser dette har kanskje både sett og hørt oss synge i diverse kirker og forsamlingslokaler i  Ålgård og omegn. En ikke altfor stor gruppering av mennesker som gjennom 30 år trofast har beriket seg selv og andre i sangens tjeneste. I dette lille koret fødtes en idé: Hva om vi drar til Roma for å feire korets 30-års-jubileum? 

Utsikt fra toppen av PeterskirkenMange før oss har latt seg inspirere av Den evige stad. Ole Bull, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Sigrid Undset, Keats, Shelley… I et øyeblikk av ekstatisk inspirasjon var det noen av oss som fikk tanker om at det hadde vært ”gøy” å synge i en av Romas største kirker. Plutselig var både flybilletter og hotell betalt, og kontakt opprettet med en pater i Basilica di Santa Maria Maggiore. Det var 13 glade sangere m/ følge som dro avgårde i Kr.Himmelfarts-helgen. Christian, korets leder og Romakjenner guidet oss gjennom med stødige historiekunnskaper. Ikke en søyle ble oversett. På denne vandringen var vi, som seg hør og bør, innom Pantheon. Opprinnelig ”alle guders tempel”, nå en kristen kirke. Under Pantheons enorme kuppel ble det nordisk forbrødring med et kor fra Gøteborg som i likhet med oss skulle synge i en kirke – Peterskirken. Tilfeldigvis hadde vi flere av de samme sangene på repertoaret, så da var det bare å trå til. Iver Kleives ”Kyrie” og Knut Nystedts ”Laudate” ble avsunget med påfølgende applaus fra de mange turistene på stedet. Det var ikke fritt for at noen av oss felte en liten tåre over denne overraskende og overveldende korlykken.

 

Peterskirken og Vatikanmuséene er jo naturlige høydepunkter når man besøker Roma. Det var jo en del andre som hadde tenkt det samme den aktuelle dagen… Mellom historiske kart, enorme gobeliner og ufattelige kunstskatter vandret vi i et langt og sammenhengende tog i retning Rafaels stanzer og Det sixtinske kapell. Kunsten var overveldende Det var også overveldende å se turister fra hele verden stå trykket sammen under Adams skapelse. Ikke alle orket Peterskirken etter dette, men denne vakre og sagnomsuste kirken ble tatt i øyesyn av de fleste en tidlig morgenstund uten for mange turister.

Så kom lørdagen. D-dagen for Ålgård kirkekor. Vi skulle synge i Basilica di Santa Maria Maggiore med gulltak fra conquistadorenes plyndringer i Sør-Amerika, pavealter, relikvier fra Jesu krybbe og mosaikker fra 400-tallet. Med en blanding av ærefrykt, redsel og oppstemthet entret vi den enorme kirken. Det var en nesten utenomjordisk opplevelse å høre sin egen stemme gi gjenklang i det veldige kirkerommet. Menigheten klappet spontant da messen var over og vi hadde sunget vår siste sang. Den vennlige pateren kom bort og takket oss begeistret for sangen. Det var nesten som vi var litt euforiske da vi forlot kirken for å få oss en bedre middag.

Det ble mer synging av mer spontan art. På vår vandring over Romas høyder støtte vi på flere
 brudepar som vi overrasket med lystige brudeslåtter. Vi rakk også å feire nok et jubileum på turen. Bassen Martin hadde like godt lagt 60-års-feiringen sin til korets jubileumstur.

Gode italienske middager, hyggelig drøs over en kaffekopp og shopping fikk vi også tid til på en tur som vi alle syntes var en inspirerende og flott opplevelse. Flere av oss kastet mynter i Trevifontenen – så da kommer vi vel tilbake til denne vidunderlige byen – kanskje for å synge i Peterskirken… Hvem vet?

Lukk bildekarusellen
OKDenne siden benytter cookies
Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å bedre din brukeropplevelse. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler . Detaljer