Få tilsendt nyheter
Kontakt oss

Oratoriet "Du fornyer jordens ansikt"

Skrevet av: Ragnhild Hadland, publisert 31.08.2012

 
 

Bergen domkor og Stavanger domkantori, dirigent Kjetil Almenning

 

Storslagent nytt oratorium

Norges Kirkesangforbund avholdt Rikskirkesangfest i Bergen 20.-22. april med et rikt program og deltakere fra hele landet. Hovedtemaet for sangfesten var: Skaperverket i bønn og lovsang.

Festens absolutt høydepunkt var for mange urfremføringen av oratoriet: Du fornyer jordens ansikt med undertittelen, Vårt ansvar for skaperverket. Journalist Kjersti Juul fra Vårt Land hadde et fint intervju med verkets tekstforfatter, Svein Ellingsen og komponist, Harald Gullichsen i forkant av konserten, men avisen fulgte dessverre ikke opp med anmeldelse eller reportasje i etterkant, og ingen av Bergensavisene eller NRK fant det for godt å presentere verket for sine lesere. I mangel av en relevant offentlig anmeldelse, skrev jeg litt over en uke etter ned noen av de inntrykkene jeg satt igjen med etter å ha vært til stede under urfremførelsen i Bergen domkirke 21. april 2012. Den ble sendt til Vårt Land, som ikke så seg tjent med å trykke den.

I respekt for skaperne av verket og de fremragende utøverne, vil jeg gjerne dele mine inntrykk med kirkesangforbundets medlemmer. Følgende er en redigert utgave av mitt avisinnlegg som aldri kom på trykk:

Det er ikke hver dag to av kirkens mest betydningsfulle kunstnere presenterer et nytt norsk oratorium. Etter sigende skal Du fornyer jordens ansikt av Svein Ellingsen og Harald Gullichsen være Norges syvende, totalt sett. Det fremsto som et bredt anlagt oratorium for dobbeltkor, orkester, to solister, resitatør, orgel og menighet, skapt av Norges mest betydningsfulle salmedikter og en av vår aller mest anerkjente kirkemusikere.

Det er naturligvis umulig for noen å skrive en rettferdig anmeldelse i ettertid av et verk man har hørt én gang for over en uke siden, men jeg kan bidra med noen inntrykk jeg sitter tilbake med og som fremdeles lever i meg, som deltaker fra en kirkebenk.

Det er opplevelsen av to utsøkte, unge, velinnstuderte kor, Bergen Domkor og Stavanger Domkantori, med god balanse i alle stemmegrupper og særdeles glitrende sopraner. Et sammensatt orkester fra Bergen filharmoniske orkester spilte inspirert og levende, supplert med en ”fjernorganist”, Mariko Takei, fra galleriet som deltok med sikkerhet og presisjon og velvalgte registreringer. Solistene, Berit Norbakken Solset, sopran og Halvor Festervoll Melien, baryton, imponerte begge med klangprakt, fleksibilitet og en utrolig diksjon som gjorde vedlagte trykte tekster nesten overflødige. Møre-biskop Ingeborg Midttømme, selv korsanger og deltaker på stevnet, leste med innlevelse sterke bibeltekster om skaperverket. Det hele ble ledet av en opplagt, men utpreget rolig domkantor, Kjetil Almenning, som hadde full kontroll og loset det store ensemblet trygt gjennom konserten.

 
 

 

Først og fremst er det verket selv som begeistret og grep en stor menighet av dedikerte kirkesangere og andre kirkemusikkinteresserte.

Tekstene er dels bibeltekster som omhandler skaperverket og uttrykker takknemlighet til Skaperen, dels Ellingsens egen poetiske, vakre tilnærming til hvordan vi, som forvaltere har sviktet i vårt oppdrag om å ta vare på det; et fortvilet rop om hjelp til å snu den håpløse utviklingen mot ødeleggelse av alt det skapte.

”Du bød oss, o Gud, å ta vare på

det liv dine hender har skapt.

Men mennesket smidde sin truende ljå.

Kom redd oss, før livet har tapt!”

 

Dette oratoriet må da være en brannfakkel i en tid som skriker etter miljøengasjement både i kirken og blant politikerne som har makt til å gjøre noe! 

 

Harald Gullichsen uttrykker i programheftet at det ikke var noen enkel oppgave å forme et oratorium av en sammenstilling av tekster som ikke har en tydelig handling eller progresjon, slik som oratorier tradisjonelt har. Ønsket fra tekstforfatteren var også at to salmemelodier, en av Svein Møller og en av J.P.E. Hartmann, skulle integreres i verket. Menigheten skulle også få gi sin tilslutning gjennom salmesang. Dette gir umiddelbart begrensninger til det musikalsk uttrykket, og Gullichsen understreker selv at verket ikke er ”nyskapende. Det er benyttet musikalske former som mange vil kjenne seg igjen i, klassiske forbilder ligger ofte til grunn.”

Likevel skaper Gullichsen sitt eget univers, slik vi kjenner ham fra mange verker tidligere. Den kvasibarokke trompetarien for baryton, sopran, kor, orkester og orgel ”Min sjel. Lov Herren” overrasker med melodiske og harmoniske finesser, som løfter den ut av det barokke tonespråket og inn i vår tid. Vekslingen mellom menighetsvennlige koraler og mye mer krevende og malende klangflater og brede akkorder i kor og orkester, gir verket et bredt spekter som spenner fra gregorianikk gjennom barokk, romantikk, impresjonisme og anstrøk av jazz. Hele tiden skinner Gullichsens egen stemme igjennom.

Hva sitter så igjen etter denne storslåtte opplevelsen? En dyp og inderlig takknemlighet til alle dem som har gitt oss og kirken dette verket, både i manuskript og gjennom en levende, engasjert fremførelse. Ikke minst er det også inntrykket av de mange bevegede og begeistrede tilhørere som var dypt grepet av det de hadde fått oppleve og som aldri kommer til å glemme det!

 

 

Ingjerd Grøm, kantor i Narvik kirke

 

 

 

 


 

 Bergen domkor og Stavanger domkantori  Johan Westerlund hilser fra Finland
 Biskop Halvor Nordhaug hilser RK-festen Forb.sekretær Ragnhild Hadland leder sangerfesten på Scandic Bergen City hotel
 Glade festdeltaker på sangerfeste To av søstrene Trætteberg med strålende underholdning